Fra Eiken til Sydpolen: Astrid Furholt har symbolet på pasientens drømmer i pulken

Seere av God Morgen Norge på TV 2 kunne denne uken se Astrid Furholt fortelle om den utløsende faktoren for å gjøre det ingen kvinner har gjort før henne. Kreftsykepleieren fikk beskjeden av en mann i 50-årene på lindrende kreftavdeling på Ullevål sykehus: «Astrid, du må leve mens du er i live». Han døde bare noen dager etter at samtalen fant sted. Det skulle bli en tankevekker som endret Astrid Furholt for alltid.

Veien mot drømmen starter nå

Når dette publiseres, er det bare noen dager til flyet til Chile i Sør-Amerika går, 23. oktober. Derfra skal hun fly videre til det sagnomsuste kontinentet. Det nærmer seg med stormskritt, og det var nesten så man kunne føle en ekstra nervøsitet i stemmen til Astrid da hun møtte pasienter og ansatte på Sørlandets Rehabiliteringssenter i forrige uke.

Veien fra Eiken til Sydpolen kan synes lang. Men som daglig leder Reidun Meberg understreket da hun introduserte Furholt:

– Astrids vei mot drømmen har stor overføringsverdi for det vi holder på med her på Sørlandets Rehabiliteringssenter.

Budskapet fra polfareren

I likhet med pasientene har Furholt fått mye veiledning, men den store jobben har hun måtte gjøre selv, og bygget stein på stein.

– Jeg har trukket bildekk etter meg i mange, mange timer i mange år nå. Jeg trener to til tre timer om dagen, ofte sent på lørdagene, fortalte hun.

Det viktigste budskapet i foredraget hennes, lærte hun som kreftsykepleier:

Dette livet må leves, følg drømmen din!

Detaljer, detaljer, detaljer

Hvert gram hun har med seg på den 2050 kilometer lange turen til Sydpolen, teller. Vaskelappene i klærne er klippet av, det samme er skaftet på tannkosten. Detaljer, detaljer, detaljer.

Likevel har hun med seg et flagg med tilsynelatende helt unødvendig vekt. Samtidig er det så viktig: Et flagg med et tresifret antall signaturer fra pasienter som har vært innom Sørlandets Rehabiliteringssenter. Hun bærer på drømmene til mange av pasientene, et symbol på at ingenting er umulig. Ikke alle skal gå til Sydpolen, men som Astrid sier.

– Du må finne din Sydpol.

Pasient: – Det er jo helt rått

Før flagget ble pakket ned i ekspedisjonsutstyret forrige fredag, fikk nye pasienter en siste mulighet til å signere. Mariann Wandas er blant de mange som har signert pasientflagget.

– Det er jo helt rått, da, sier hun om Astrid Furholts vei mot drømmen, i Roald Amundsens fotspor.

Problemer med muskel- og leddsmerter tok henne til Sørlandets rehabiliteringssenter. Oppholdet har selv gitt henne verktøy til å strekke seg.

– Drømmen min er å jobbe med mennesker og hjelpe dem videre. Det å yte service til folk, gi dem et smil i hverdagen, det driver meg.

Og snart blir navnet hennes å se på Sydpolen.

Fra Eiken til sydpolen

Som nevnt innledningsvis, veien fra Eiken til Sydpolen er lang, veldig lang. I Antarktisk er det en gjennomsnittstemperatur på 56 minusgrader. Kombinert med vinden får man en temperatur som blir helt hinsides, og det blåser alltid der. Det harmoniske Lygnevannet som omgir Sørlandets Rehabiliteringssenter

– Men likheten er at vi alle kan følge våre drømmer, og våre mål. Det handler om å bygge stein på stein, sa Reidun Meberg da hun avrundet foredraget fra Furholt.

Vi i Sørlandets Rehabiliteringssenter er stolt samarbeidspartner med Astrid Furholt, og ønsker henne all hell og lykke på eventyret hun nå legger ut på. Vi lover å oppdatere underveis hvordan det går med Astrid og hennes ferd mot Sydpolen – med pasientenes signaturer i pulken.

PS: Visste du at du er større sjanse for å nå målene dine hvis du skriver dem ned, ser på dem daglig og deler dem med andre? Det sier i alle fall denne artikkelen fra Forbes. Astrid Furholt fortalte om drømmen sin til sin store polarhelt, Børge Ousland, og det var han som skulle gi henne den store utfordringen som hun nå skal følge. – Da holdt jeg på å dette av stolen, minnes hun. – Men jeg fikk spørsmålet fra en som hadde troa på meg.