Trygve (61) falt hjemme – fant styrken igjen i Eiken
Trygve Hoslemo hjelp til å reise seg igjen, bokstavelig talt.
Trygve Hoslemo får hjelp til å reise seg igjen, bokstavelig talt.
Det var natt til 31. august da livet tok en brå sving for Trygve Hoslemo fra Bykle.
Han reiste seg opp, fikk et blodtrykksfall – og falt. Da han våknet, var både nese og nakke hovne.
– Kona våknet av smellen og fikk ringt ambulanse med en gang. I bilen kjente jeg prikking ut i armen. Det gikk over før vi kom frem, men de fant ut at det var noe grums med ryggmargen, forteller han.
MR og CT viste en fraktur i nakkevirvel C4 og påvirkning av nerverøtter mot skulderen. Operasjon var uaktuelt. Han fikk nakkekrage og beskjed om å ta det med ro.
Men roen gjorde ikke godt.
– På sykehuset var det bare seng. Da jeg kom til Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken, fikk jeg endelig begynne å bevege meg igjen. Det reddet meg, rett og slett.
Et møte med bevegelse – og grenser
Fysioterapeut Brian Gjøvik tok imot Trygve da han kom inn dørene.
– Han hadde dårlig skulderfunksjon, store smerter og brukte underarmsrullator. Muskelstyrken i venstre arm var nede på 2 av 5 på skalaen. Å løfte armen rett frem var vanskelig, balansen var dårlig, og fallfaren høy, forteller Brian.
De startet forsiktig, med små bevegelser, tredemølle, strikk og øvelser på benk og mot vegg.
– Trygve er typen som vil mye. Litt for mye. Jeg måtte bremse ham noen ganger. Det viktigste var å finne øvelser som ikke ga smerte, og bygge opp igjen tryggheten.
Tålmodighet i praksis
For Trygve var det uvant å bremse. Han hadde alltid vært aktiv, gått i hallen tre ganger i uka og syklet om våren.
– Jeg ville gå på tredemølla i en halvtime. Brian sa ti–femten minutter. Det var nødvendig. I starten føltes det som kniver i nakken. Men det gikk over. Etter hvert klarte jeg mer uten smerte.
Treningen begynte å gi resultater. Etter halvannen uke kunne han legge bort rullatoren. Balanseøvelser og styrketrening begynte å gi utslag også i skulderen.
Søvnen ble bedre, smertene mindre og livskvaliteten gikk opp.
Et steg av gangen
– Vi snakket tidlig om målsettinger, sier Brian.
– Han ønsket seg full funksjon tilbake, og vi la en plan trinn for trinn. Hvert delmål skulle nås før vi gikk videre. Det er sånn man bygger trapp, og Trygve klatret den bit for bit.»
Trygve smiler.
– Jeg føler meg mer uthvilt. Nå sover jeg tre–fire timer i strekk. Før våknet jeg hele tiden. Jeg er ute og går, og klarer meg fint uten hjelpemidler. Det handler om å gjøre det riktig, ikke fort.
I Eiken har mantraet alltid vært «riktig tilbake», ikke raskt.
Veien videre
Nå venter oppfølging hjemme, og håpet om å kunne trene videre på Sørlandets rehabiliteringssenter når nakkekragen kan tas av.
– Jeg er trygg på at nervebanene ikke blir verre. Og jeg har fått tilbake troen på at jeg skal klare meg.
Han tenker seg om et øyeblikk, før han sier det som kanskje oppsummerer alt:
– Hadde jeg blitt sendt hjem, hadde jeg gått med prekestol enda.
Har du behov for et opphold på rehabilitering? Les mer om hvordan du søker deg til Sørlandets rehabiliteringssenter
Trygve Hoslemo får hjelp til å reise seg igjen, bokstavelig talt.
Det var natt til 31. august da livet tok en brå sving for Trygve Hoslemo fra Bykle.
Han reiste seg opp, fikk et blodtrykksfall – og falt. Da han våknet, var både nese og nakke hovne.
– Kona våknet av smellen og fikk ringt ambulanse med en gang. I bilen kjente jeg prikking ut i armen. Det gikk over før vi kom frem, men de fant ut at det var noe grums med ryggmargen, forteller han.
MR og CT viste en fraktur i nakkevirvel C4 og påvirkning av nerverøtter mot skulderen. Operasjon var uaktuelt. Han fikk nakkekrage og beskjed om å ta det med ro.
Men roen gjorde ikke godt.
– På sykehuset var det bare seng. Da jeg kom til Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken, fikk jeg endelig begynne å bevege meg igjen. Det reddet meg, rett og slett.
Et møte med bevegelse – og grenser
Fysioterapeut Brian Gjøvik tok imot Trygve da han kom inn dørene.
– Han hadde dårlig skulderfunksjon, store smerter og brukte underarmsrullator. Muskelstyrken i venstre arm var nede på 2 av 5 på skalaen. Å løfte armen rett frem var vanskelig, balansen var dårlig, og fallfaren høy, forteller Brian.
De startet forsiktig, med små bevegelser, tredemølle, strikk og øvelser på benk og mot vegg.
– Trygve er typen som vil mye. Litt for mye. Jeg måtte bremse ham noen ganger. Det viktigste var å finne øvelser som ikke ga smerte, og bygge opp igjen tryggheten.
Tålmodighet i praksis
For Trygve var det uvant å bremse. Han hadde alltid vært aktiv, gått i hallen tre ganger i uka og syklet om våren.
– Jeg ville gå på tredemølla i en halvtime. Brian sa ti–femten minutter. Det var nødvendig. I starten føltes det som kniver i nakken. Men det gikk over. Etter hvert klarte jeg mer uten smerte.
Treningen begynte å gi resultater. Etter halvannen uke kunne han legge bort rullatoren. Balanseøvelser og styrketrening begynte å gi utslag også i skulderen.
Søvnen ble bedre, smertene mindre og livskvaliteten gikk opp.
Et steg av gangen
– Vi snakket tidlig om målsettinger, sier Brian.
– Han ønsket seg full funksjon tilbake, og vi la en plan trinn for trinn. Hvert delmål skulle nås før vi gikk videre. Det er sånn man bygger trapp, og Trygve klatret den bit for bit.»
Trygve smiler.
– Jeg føler meg mer uthvilt. Nå sover jeg tre–fire timer i strekk. Før våknet jeg hele tiden. Jeg er ute og går, og klarer meg fint uten hjelpemidler. Det handler om å gjøre det riktig, ikke fort.
I Eiken har mantraet alltid vært «riktig tilbake», ikke raskt.
Veien videre
Nå venter oppfølging hjemme, og håpet om å kunne trene videre på Sørlandets rehabiliteringssenter når nakkekragen kan tas av.
– Jeg er trygg på at nervebanene ikke blir verre. Og jeg har fått tilbake troen på at jeg skal klare meg.
Han tenker seg om et øyeblikk, før han sier det som kanskje oppsummerer alt:
– Hadde jeg blitt sendt hjem, hadde jeg gått med prekestol enda.
Har du behov for et opphold på rehabilitering? Les mer om hvordan du søker deg til Sørlandets rehabiliteringssenter
Tekst og foto
