Et klart mål. Monica Karud har deltok på rehabilitering innen brudd og slitasjeskader i skjelett med et klart mål: Å kunne gå normalt igjen uten krykker. (Foto: Erlend Haddeland, Media Sør/privat)
Hun kom til Eiken på krykker og dro igjen med en frihetsfølelse
På krykker og med kneprotese ankom hun Sørlandets rehabiliteringssenter. – Jeg har fått et nytt liv, sier Monica Karud etter oppholdet.
I august troppet hun opp på Sørlandets rehabiliteringssenter for rehabilitering innen brudd og slitasjeskader i skjelett med et klart mål: Å kunne gå normalt igjen uten krykker.
Monica Karud har flere helseutfordringer i tillegg til en operasjon med seg i bagasjen. Derfor var det viktig for henne å få den hjelpen Sørlandets rehabiliteringssenter kan tilby henne.
Karud, som i dag bor på Bømlo, nådde målet sitt til gangs. Krykkene er kastet, og nå forteller hun om et nytt liv der hun ikke lenger trenger hjelp fra andre til å gå, og til å mestre hverdagslivet.
Vi stilte henne 7 spørsmål om det suksessfulle oppholdet.
Vi ville blant annet vite:
- hva ligger bak de gode resultatene
- hvilke forventinger kom du til Eiken med
- hvordan har du det i dag
La oss hoppe i det:
1. Hvorfor søkte du deg til Sørlandets rehabiliteringssenter?
– Problemer med en fallskade. Jeg kunne ikke gå normalt, og det var grunnen til mitt nye og siste opphold nå i august. Jeg hadde da dratt beinet mitt etter meg, og hinket med sjumilsstøvler på siden det fallet. Jeg har tidligere vært et annet sted etter å ha fått operert inn kneprotese.
2. Hvordan var forventningene dine målt opp imot det du satt igjen med etterpå?
– Jeg skrev ned mål og håp for oppholdet, og det har fysioterapeuten og jeg jobbet hardt mot. Da jeg kom, lå jeg nesten på bunn, og da jeg dro, fløy jeg. Forventningene, håpet om og kunne gå normalt, med og uten krykker, ble innfridd, og jeg er bare så lykkelig. Det gikk så det suste når vi bare kom i gang.
Fysioterapeuten var litt usikker på hvordan dette ville gå, men han tok meg til topp, med hjelp av pleierne og med gåtrening og annen trening daglig.
3. Hva var førsteinntrykket ditt av oppholdet?
– Førsteinntrykket mitt er veldig bra, og dette er mitt 3. opphold. Det var jo noe forandret nå under korona. Jeg ble møtt med et flott ansikt utad, en sykepleier som tok meg imot som sist også. Men denne gangen utenfor, og ikke som vanlig ved resepsjonen. Men det fungerte veldig bra. Det er bare blide fjes og mange «hei», «velkommen hit» og «håper oppholdet blir bra». Så mitt førsteinntrykk er at her er det hjertevarme mennesker som vil meg vel.
– Det jeg savnet var jo en god klem, slik vi pleide å få før, men man vet jo grunnen til at det ikke ble noe av, så førsteinntrykket var likevel veldig bra, tross korona.
4. I Eiken er man opptatt av å jobbe tverrfaglig. Hvordan merket du det?
– Mange faggrupper var involvert i rehabiliteringen. Sykepleier overtok trening når fysioterapeuten var ferdig, og legen ga meg gode råd. Det jeg tok opp med sykepleier, gikk videre og ble diskutert med hele temaet. De jobber som et lag og hjelper meg med det jeg trenger.
5. Hva konkret fikk du hjelp til?
– På mine siste opphold har jeg fått hjelp til flere konkrete ting. Det som veier mest og best for meg, er fysioterapi. Jeg har god effekt av dette, og de dyktige fysioterapeutene har lært meg øvelser og tips for å mestre hverdagen. Det er utrolig deilig å ta mange skritt allerede før en reiser. Jeg kjenner en glede av å få trent og bli bedre på alle plan. Jeg kunne gjerne trent mer, men fysioterapeutene vet best når nok er nok, så jeg stoler fullt og helt på dem.
Jeg har også en annen diagnose: epilepsi. Personalet hos Sørlandets rehabiliteringssenter er veldig dyktige og ønsker ikke å sende meg hjem, tross daglige anfall.
Pleierne hjalp meg, natt som dag, da jeg hadde epileptiske anfall. De stilte opp hele døgnet og på natt hadde de ekstra tilsyn. Og ellers kom de løpende og hjalp meg på alle mulige måter når alarmen gikk. Og ellers fulgte de meg når jeg skulle gå noen steder; det var veldig trygt og godt. De var alltid der for meg. De hjalp meg med ting jeg ikke klarte på grunn av en skade i en hånd, og de hjalp meg med andre ting jeg var avhengig av hjelp til.
6. Fullfør setningen: Det beste med Sørlandets rehabiliteringssenter er…
– …at du blir tatt på alvor når du sier noe.
7. Har oppholdet på Sørlandets rehabiliteringssenter forandret hverdagen din, og i tilfelle hvordan?
– Nå har jeg det så bra, jeg kan klare alt selv, og må ikke lengre ha hjelp av alt fra andre. Et nytt liv.
I august troppet hun opp på Sørlandets rehabiliteringssenter for rehabilitering innen brudd og slitasjeskader i skjelett med et klart mål: Å kunne gå normalt igjen uten krykker.
Monica Karud har flere helseutfordringer i tillegg til en operasjon med seg i bagasjen. Derfor var det viktig for henne å få den hjelpen Sørlandets rehabiliteringssenter kan tilby henne.
Karud, som i dag bor på Bømlo, nådde målet sitt til gangs. Krykkene er kastet, og nå forteller hun om et nytt liv der hun ikke lenger trenger hjelp fra andre til å gå, og til å mestre hverdagslivet.
Vi stilte henne 7 spørsmål om det suksessfulle oppholdet.
Vi ville blant annet vite:
- hva ligger bak de gode resultatene
- hvilke forventinger kom du til Eiken med
- hvordan har du det i dag
La oss hoppe i det:
1. Hvorfor søkte du deg til Sørlandets rehabiliteringssenter?
– Problemer med en fallskade. Jeg kunne ikke gå normalt, og det var grunnen til mitt nye og siste opphold nå i august. Jeg hadde da dratt beinet mitt etter meg, og hinket med sjumilsstøvler på siden det fallet. Jeg har tidligere vært et annet sted etter å ha fått operert inn kneprotese.
2. Hvordan var forventningene dine målt opp imot det du satt igjen med etterpå?
– Jeg skrev ned mål og håp for oppholdet, og det har fysioterapeuten og jeg jobbet hardt mot. Da jeg kom, lå jeg nesten på bunn, og da jeg dro, fløy jeg. Forventningene, håpet om og kunne gå normalt, med og uten krykker, ble innfridd, og jeg er bare så lykkelig. Det gikk så det suste når vi bare kom i gang.
Fysioterapeuten var litt usikker på hvordan dette ville gå, men han tok meg til topp, med hjelp av pleierne og med gåtrening og annen trening daglig.
3. Hva var førsteinntrykket ditt av oppholdet?
– Førsteinntrykket mitt er veldig bra, og dette er mitt 3. opphold. Det var jo noe forandret nå under korona. Jeg ble møtt med et flott ansikt utad, en sykepleier som tok meg imot som sist også. Men denne gangen utenfor, og ikke som vanlig ved resepsjonen. Men det fungerte veldig bra. Det er bare blide fjes og mange «hei», «velkommen hit» og «håper oppholdet blir bra». Så mitt førsteinntrykk er at her er det hjertevarme mennesker som vil meg vel.
– Det jeg savnet var jo en god klem, slik vi pleide å få før, men man vet jo grunnen til at det ikke ble noe av, så førsteinntrykket var likevel veldig bra, tross korona.
4. I Eiken er man opptatt av å jobbe tverrfaglig. Hvordan merket du det?
– Mange faggrupper var involvert i rehabiliteringen. Sykepleier overtok trening når fysioterapeuten var ferdig, og legen ga meg gode råd. Det jeg tok opp med sykepleier, gikk videre og ble diskutert med hele temaet. De jobber som et lag og hjelper meg med det jeg trenger.
5. Hva konkret fikk du hjelp til?
– På mine siste opphold har jeg fått hjelp til flere konkrete ting. Det som veier mest og best for meg, er fysioterapi. Jeg har god effekt av dette, og de dyktige fysioterapeutene har lært meg øvelser og tips for å mestre hverdagen. Det er utrolig deilig å ta mange skritt allerede før en reiser. Jeg kjenner en glede av å få trent og bli bedre på alle plan. Jeg kunne gjerne trent mer, men fysioterapeutene vet best når nok er nok, så jeg stoler fullt og helt på dem.
Jeg har også en annen diagnose: epilepsi. Personalet hos Sørlandets rehabiliteringssenter er veldig dyktige og ønsker ikke å sende meg hjem, tross daglige anfall.
Pleierne hjalp meg, natt som dag, da jeg hadde epileptiske anfall. De stilte opp hele døgnet og på natt hadde de ekstra tilsyn. Og ellers kom de løpende og hjalp meg på alle mulige måter når alarmen gikk. Og ellers fulgte de meg når jeg skulle gå noen steder; det var veldig trygt og godt. De var alltid der for meg. De hjalp meg med ting jeg ikke klarte på grunn av en skade i en hånd, og de hjalp meg med andre ting jeg var avhengig av hjelp til.
6. Fullfør setningen: Det beste med Sørlandets rehabiliteringssenter er…
– …at du blir tatt på alvor når du sier noe.
7. Har oppholdet på Sørlandets rehabiliteringssenter forandret hverdagen din, og i tilfelle hvordan?
– Nå har jeg det så bra, jeg kan klare alt selv, og må ikke lengre ha hjelp av alt fra andre. Et nytt liv.
Tekst og foto
