Pensjonister. Egil Skogestad (til venstre) og Ånen Werdal går nå av med pensjon. Begge har sittet i ledergruppen for Sørlandets rehabiliteringssenter i en epoke med sterk vekst. (Foto: Erlend Haddeland, Media Sør)
Går av med pensjon etter vågale millionsatsinger og formidabel vekst i Eiken
Når Ånen Werdal (69) og Egil Skogestad (69) nå går av med pensjon, kan de se tilbake på vågale satsinger på Sørlandets rehabiliteringssenter.
De to har inntatt en benk nede ved vannkanten en vakker sommerdag, i omgivelsene som har vært en del av jobbhverdagen deres i over 20 år.
Til lyden av blikkstille Lygnevann utfordrer vi dem på et tilbakeblikk før duoen går av med pensjon.
For fra de begge begynte på starten av 2000-tallet, har utviklingen ved Sørlandets rehabiliteringssenter skutt fart
- 39 pasientrom har blitt til 60
- bygningsmassen har nesten doblet seg
- titalls ansatte har blitt til over 80
- omsetningen har mangedoblet seg
Selv om de ikke har vært alene om den positive utviklingen, har de begge vært nøkkelpersoner bak mye av det som har skjedd på Sørlandets rehabiliteringssenter, blant annet beslutningen om å bygge uterehabiliteringshagen, som ble åpnet i 2018 av Hægebostad-ordfører Margrethe Handeland.
– Styret har lagt en jevnlig strategi fremover, som vi lever og styrer etter, sier avgående administrasjonsleder Egil Skogestad mens han knuger på en kaffekopp i papp han har blitt tilbudt av daglig leder Reidun Meberg.
Hun fremholder de to som viktige bidragsytere for å nå det overordnede målet for Sørlandets rehabiliteringssenter: Å gi et best mulig tilbud til pasientene.
På tide å slutte?
– Når var det du begynte å jobbe her, Ånen?
– Det husker jeg faktisk ikke. Derfor er det nok fornuftig å si at nå vil vi ikke mer, sier Ånen Werdal med et smil.
Egil Skogestad kommer ham til unnsetning. Administrasjonslederen har hatt stålkontroll på økonomi og alle andre mulige tall siden han begynte her, 17. april 2001.
– Det står registrert 28. november 2002 på deg, Ånen, sier Skogestad.
Nå i sommer har de begge sine siste arbeidsdager.
En eventyrlig vekst
En titt på regnskapstallene til Sørlandets rehabiliteringssenter de siste ti årene viser en klar tendens.
- Omsetning
- 2010: 19 millioner,–
- 2020: 51 millioner,–
- Anleggsmidler (bedriftens eiendeler)
- 2010: 9,2 millioner,–
- 2020: 41 millioner,–
Skogestad beskrives som bautaen og ankeret i det som må kunne sies å være en formidabel vekst for Sørlandets rehabiliteringssenter.
– Det har vært en høy grad av nødvendigheten at vi har utviklet Sørlandets rehabiliteringssenter. Kravene er mye høyere i dag enn de var da jeg begynte her. Vi har bygget stein på stein i alle år, sier han.
Egils lavmælte stemme blander seg inn med lyden av fuglekvitter fra de høyreiste trærne ved Lygnevann. Selv om veksten har vært betydelig, har den også vært kalkulert, understreker han.
– I alle disse årene har vi ikke tatt risiko; investeringene vi har gjort har vært nøye planlagt. Vi har hatt en kontrollert vekst. Daglig leder Reidun har vært en drivkraft for veksten. Det har ikke blitt gjort noen urovekkende investeringer, sier Skogestad som svarer bekreftende på at han har beholdt nattesøvnen i over 20 år.
Ånen Werdal skyter inn:
– Egil er pinnande nøyen på regnskap og budsjett. Det har han også fått skryt for av revisoren hele tiden. Det er nokså lett å være revisor her oppe, for det er ingen slingring på tallene.
Den avgjørende avtalen
I 2014 skulle Helse Sør-Øst inngå avtaler for 1,2 milliard kroner med 29 institusjoner i helseregionen.
Daglig leder Reidun Meberg tenker tilbake på perioden da de kjempet om å vinne anbudet.
– Noen av beslutningene har vært preget av risiko. Jeg tenker på da vi bygget et nytt bygg til over 20 millioner kroner og samtidig skrev anbud, uten å vite om vi kom til å vinne det anbudet og ikke visste om vi fikk den hovedavtalen i boks.
Egil Skogestad skyter inn:
– Samtidig så måtte vi gjøre noe. Hadde vi ikke gjort noe, hadde vi i alle fall ikke fått den avtalen. Reidun hadde gjort et så godt grunnarbeid at jeg ikke følte meg usikker på den investeringen, sier han.
Ånen mener kollegaen Egil har vært viktig for at styret har gitt klarsignal for investeringer som fra utsiden har sett vågale ut.
– Potensielle investeringer har blitt lagt frem på en grundig og skikkelig måte, slik at styret har kunne ta avgjørelser på et bredt grunnlag. Og så har kalkuleringene til Egil vist seg å stemme med virkeligheten. Det har vært viktig, sier Ånen.
Skjerpede krav og høyere ambisjoner
Den kalkulerte gamblingen, får vi vel kalle det, fikk et lykkelig utfall.
Som begrunnelse for å bli valgt til samarbeidspartner beskrev Helse Sør-Øst i tildelingen fra 2014 at “Sørlandets rehabiliteringssenter Eiken AS er vurdert til å ha en høy kvalitet på tilbudet…”. Videre i begrunnelsen for tildelingen står det at “Sørlandets rehabiliteringssenter er tilbyder i Sørlandet Sykehusområde hvor det er behov for rehabiliteringstjenester i tillegg til det Sørlandet sykehus HF selv tilbyr”.
– Det har skjedd en stadig utvikling opp gjennom årene, til det bedre. Kravene i forhold til det de var, har blitt skjerpet, særlig etter at vi fikk avtale med Helse Sør-Øst, sier Skogestad.
Avtalene med Helse Sør-Øst omfatter 51 døgnplasser fordelt på gruppetilbud, individuelle tilbud og utredningstilbud.
I tillegg ble det fra 2017 fritt behandlingsvalg, og med det kunne folk fra hele landet søke seg til Eiken.
- Ordfører, bonde, vaktmester og bartender
Ånen Werdal er virkelig en mann med mange hatter.Siden 1990 har han tre perioder bak seg som ordfører i Hægebostad kommune. Før han begynte som vaktmester på Sørlandets rehabiliteringssenter har han vært bonde, kjørt lastebil og har papirer på at han er bartender.
– Det var jeg som sørget for at de kunne ha åpen bar på Eiken feriesenter, minnes han.
Werdal mener det har vært en klar fordel at flere har blitt involvert i ledergruppen med årene.
– Når bedriften økte såpass mye i omsetning, pasienter og drift, måtte ledergruppa være mer på enn tidligere, sier han.
Pensjonisttilværelsen
Verken Ånen eller Egil kommer til å synke ned i en stol og bli værende der med det aller første når Sørlandets rehabiliteringssenter starter opp igjen etter sommeren uten dem.
Sønnen til Ånen har overtatt gården hjemme, og den tidligere bonden regner med å gjøre sine bidrag her. Egil har eiendom og bygninger på Moi å ta seg av, i tillegg til et brennende frivillig engasjement i Flekkefjordbanens venner. Begge har barnebarn de gleder seg til å bruke mer tid med.
– En må aldri glemme at en er aldri uunnværlig i en jobb. Nå har jeg prøvd å lære opp dem som tar over for meg så godt jeg bare kan, sier Ånen Werdal som sammen med Egil Skogestad nå går inn i pensjonisttilværelsen.
Men først skal de behørig takkes av på Sørlandets rehabiliteringssenters sommerfest, av alle de ansatte.
De to har inntatt en benk nede ved vannkanten en vakker sommerdag, i omgivelsene som har vært en del av jobbhverdagen deres i over 20 år.
Til lyden av blikkstille Lygnevann utfordrer vi dem på et tilbakeblikk før duoen går av med pensjon.
For fra de begge begynte på starten av 2000-tallet, har utviklingen ved Sørlandets rehabiliteringssenter skutt fart
- 39 pasientrom har blitt til 60
- bygningsmassen har nesten doblet seg
- titalls ansatte har blitt til over 80
- omsetningen har mangedoblet seg
Selv om de ikke har vært alene om den positive utviklingen, har de begge vært nøkkelpersoner bak mye av det som har skjedd på Sørlandets rehabiliteringssenter, blant annet beslutningen om å bygge uterehabiliteringshagen, som ble åpnet i 2018 av Hægebostad-ordfører Margrethe Handeland.
– Styret har lagt en jevnlig strategi fremover, som vi lever og styrer etter, sier avgående administrasjonsleder Egil Skogestad mens han knuger på en kaffekopp i papp han har blitt tilbudt av daglig leder Reidun Meberg.
Hun fremholder de to som viktige bidragsytere for å nå det overordnede målet for Sørlandets rehabiliteringssenter: Å gi et best mulig tilbud til pasientene.
På tide å slutte?
– Når var det du begynte å jobbe her, Ånen?
– Det husker jeg faktisk ikke. Derfor er det nok fornuftig å si at nå vil vi ikke mer, sier Ånen Werdal med et smil.
Egil Skogestad kommer ham til unnsetning. Administrasjonslederen har hatt stålkontroll på økonomi og alle andre mulige tall siden han begynte her, 17. april 2001.
– Det står registrert 28. november 2002 på deg, Ånen, sier Skogestad.
Nå i sommer har de begge sine siste arbeidsdager.
En eventyrlig vekst
En titt på regnskapstallene til Sørlandets rehabiliteringssenter de siste ti årene viser en klar tendens.
- Omsetning
- 2010: 19 millioner,–
- 2020: 51 millioner,–
- Anleggsmidler (bedriftens eiendeler)
- 2010: 9,2 millioner,–
- 2020: 41 millioner,–
Skogestad beskrives som bautaen og ankeret i det som må kunne sies å være en formidabel vekst for Sørlandets rehabiliteringssenter.
– Det har vært en høy grad av nødvendigheten at vi har utviklet Sørlandets rehabiliteringssenter. Kravene er mye høyere i dag enn de var da jeg begynte her. Vi har bygget stein på stein i alle år, sier han.
Egils lavmælte stemme blander seg inn med lyden av fuglekvitter fra de høyreiste trærne ved Lygnevann. Selv om veksten har vært betydelig, har den også vært kalkulert, understreker han.
– I alle disse årene har vi ikke tatt risiko; investeringene vi har gjort har vært nøye planlagt. Vi har hatt en kontrollert vekst. Daglig leder Reidun har vært en drivkraft for veksten. Det har ikke blitt gjort noen urovekkende investeringer, sier Skogestad som svarer bekreftende på at han har beholdt nattesøvnen i over 20 år.
Ånen Werdal skyter inn:
– Egil er pinnande nøyen på regnskap og budsjett. Det har han også fått skryt for av revisoren hele tiden. Det er nokså lett å være revisor her oppe, for det er ingen slingring på tallene.
Den avgjørende avtalen
I 2014 skulle Helse Sør-Øst inngå avtaler for 1,2 milliard kroner med 29 institusjoner i helseregionen.
Daglig leder Reidun Meberg tenker tilbake på perioden da de kjempet om å vinne anbudet.
– Noen av beslutningene har vært preget av risiko. Jeg tenker på da vi bygget et nytt bygg til over 20 millioner kroner og samtidig skrev anbud, uten å vite om vi kom til å vinne det anbudet og ikke visste om vi fikk den hovedavtalen i boks.
Egil Skogestad skyter inn:
– Samtidig så måtte vi gjøre noe. Hadde vi ikke gjort noe, hadde vi i alle fall ikke fått den avtalen. Reidun hadde gjort et så godt grunnarbeid at jeg ikke følte meg usikker på den investeringen, sier han.
Ånen mener kollegaen Egil har vært viktig for at styret har gitt klarsignal for investeringer som fra utsiden har sett vågale ut.
– Potensielle investeringer har blitt lagt frem på en grundig og skikkelig måte, slik at styret har kunne ta avgjørelser på et bredt grunnlag. Og så har kalkuleringene til Egil vist seg å stemme med virkeligheten. Det har vært viktig, sier Ånen.
Skjerpede krav og høyere ambisjoner
Den kalkulerte gamblingen, får vi vel kalle det, fikk et lykkelig utfall.
Som begrunnelse for å bli valgt til samarbeidspartner beskrev Helse Sør-Øst i tildelingen fra 2014 at “Sørlandets rehabiliteringssenter Eiken AS er vurdert til å ha en høy kvalitet på tilbudet…”. Videre i begrunnelsen for tildelingen står det at “Sørlandets rehabiliteringssenter er tilbyder i Sørlandet Sykehusområde hvor det er behov for rehabiliteringstjenester i tillegg til det Sørlandet sykehus HF selv tilbyr”.
– Det har skjedd en stadig utvikling opp gjennom årene, til det bedre. Kravene i forhold til det de var, har blitt skjerpet, særlig etter at vi fikk avtale med Helse Sør-Øst, sier Skogestad.
Avtalene med Helse Sør-Øst omfatter 51 døgnplasser fordelt på gruppetilbud, individuelle tilbud og utredningstilbud.
I tillegg ble det fra 2017 fritt behandlingsvalg, og med det kunne folk fra hele landet søke seg til Eiken.
- Ordfører, bonde, vaktmester og bartender
Ånen Werdal er virkelig en mann med mange hatter.Siden 1990 har han tre perioder bak seg som ordfører i Hægebostad kommune. Før han begynte som vaktmester på Sørlandets rehabiliteringssenter har han vært bonde, kjørt lastebil og har papirer på at han er bartender.
– Det var jeg som sørget for at de kunne ha åpen bar på Eiken feriesenter, minnes han.
Werdal mener det har vært en klar fordel at flere har blitt involvert i ledergruppen med årene.
– Når bedriften økte såpass mye i omsetning, pasienter og drift, måtte ledergruppa være mer på enn tidligere, sier han.
Pensjonisttilværelsen
Verken Ånen eller Egil kommer til å synke ned i en stol og bli værende der med det aller første når Sørlandets rehabiliteringssenter starter opp igjen etter sommeren uten dem.
Sønnen til Ånen har overtatt gården hjemme, og den tidligere bonden regner med å gjøre sine bidrag her. Egil har eiendom og bygninger på Moi å ta seg av, i tillegg til et brennende frivillig engasjement i Flekkefjordbanens venner. Begge har barnebarn de gleder seg til å bruke mer tid med.
– En må aldri glemme at en er aldri uunnværlig i en jobb. Nå har jeg prøvd å lære opp dem som tar over for meg så godt jeg bare kan, sier Ånen Werdal som sammen med Egil Skogestad nå går inn i pensjonisttilværelsen.
Men først skal de behørig takkes av på Sørlandets rehabiliteringssenters sommerfest, av alle de ansatte.
Tekst og foto
