Psykologspesialist. I et fagessay publisert i Fysioterapeuten har blant andre psykologspesialist Anne Dorte Lyken ved Sørlandets rehabiliteringssenter gjort fokusintervjuer av fysioterapeuter som har fått kompetanse på ACT. De har blitt spurt om opplevelsen deres av å anvende terapiformen i klinisk praksis. (Foto: Erlend Haddeland, Media Sør)
Sammenligner smerte med en kaktus i hånda: – Unngå å klemme hardt rundt den
– Stadig flere pasienter kan få hjelp til å forholde seg til sykdom på en mer konstruktiv måte, sier psykologspesialist Anne Dorte Lyken ved Sørlandets rehabiliteringssenter.
I fagessayet Hva har kaktuser med rehabilitering å gjøre?, publisert i Fysioterapeuten, reflekterer syv fagpersoner over bruken av Acceptance and Commitment Therapy (ACT) i rehabilitering.
De forteller om den fiktive pasienten Asles opplevelse av å bli møtt med ACT-metodikken i behandlingen, og bruker bilde på en kaktus i hånda for å forklare:
– Ved å øve seg over tid på å «bære smerten sin» som en kaktus, med åpen hånd og uten å klemme hardt rundt den, blir smerten mindre dominerende i livet hans.
Kaktus-bildet på smerten er konstruert for å gjøre det enklere å forstå hvordan man arbeider med ACT. En slik metafor vil ikke gripe om seg alle nyansene som ligger i den enkeltes pasientes opplevelse av smerte.
Anne Dorte Lyken
Selv om Asle er oppdiktet, er hans beskrivelse av hverdagen høyst reell for mange som trenger rehabilitering:
«Jeg vil gjerne komme meg mer ut, være aktiv og sosial, men det klarer jeg ikke fordi jeg er sliten og all bevegelse gjør vondt», kan vi lese i fagessayet.
Tung faglig satsing
Anne Dorte Lyken begynte i full stilling ved Sørlandets rehabiliteringssenter på tampen av 2019. Hun har i mange år vært innleid her i Eiken som ekstern underviser i kognitiv terapi. I tillegg til jobben som psykologspesialist er hun også ansvarlig for forskning og utvikling (FoU).
– Det er svært viktig å jobbe med faglig utvikling innen alle rehabiliteringsområder og med forskjellige pasientgrupper. Her trenger vi alle faggrupper, pårørende og pasienter for å gi et best mulig tilbud. Vi må også jobbe tett sammen med våre samarbeidspartnere for å få dette til. Jeg ønsker at vi får frem det fantastiske arbeidet som alle gjør her og får det tydelig presentert og lett tilgjengelig. Dette krever at vi jobber systematisk med datainnsamling både i form av tall, men også i form av pasienthistorier og de ansattes engasjement. Dette arbeidet er vi godt i gang med, forteller hun.
Faglig samarbeid mellom rehabiliteringssentre
Tre rehabiliteringssentre har samarbeidet om fagessayet: CatoSenteret. Vikersund Bad og Sørlandets rehabiliteringssenter. Alle tre er med i FoU-nettverket (Forskning og Utvikling) i Virke Rehab. Her samarbeider de om forskning, utviklingsprosjekter og profilering av rehabilitering.
Fra Sørlandets rehabiliteringssenter har psykologspesialist Anne Dorte Lyken og ernæringsveileder Renate Foss Skardal bidratt.
– Det har vært faglig engasjerende og morsomt å jobbe sammen om denne artikkelen. Spesielt spennende var det å se om det var forskjell mellom sentrene til hvordan fysioterapeutene anvender og ser på ACT som et arbeidsredskap. Viktig for oss var også å få en felles forståelse av ACT og hvordan vi anvender det for å kvalitetssikre våre egne tilbud, sier Lyken.
Hun beskriver ACT slik:
– ACT er en tredje generasjons kognitiv terapi som er transdiagnostisk, det vil si at man kan bruke den til mange forskjellige tilstander, og den er godt dokumentert med evidensbaserte metoder. Tilgangen er veldig nyttig for oss da den spesielt fokuserer på hvordan man kan leve et verdifullt liv på tross av motgang, både fysisk og psykisk, motgang vi alle som mennesker vil oppleve i større eller mindre grad i løpet av livet.
Forfatterne bak fagessayet stiller seg to sentrale spørsmål:
- Kan ACT gi fysioterapeuter økt trygghet i møte med ulike pasienter?
- Kan denne metoden være et supplement i den faglige verktøykassen til fysioterapeuter?
Arbeidet i ACT går ut på å øke «psykologisk fleksibilitet». Med dette menes vår evne til å være åpne og aksepterende overfor det vi opplever, å være til stede og i kontakt med livet her og nå, og å gjøre handlinger som er forankret i egne verdier.
Anne Dorte Lyken
Fagessay: Hva har kaktuser med fysioterapi å gjøre, Fysioterapueten
– Jeg tror en del pasienter får et litt annet syn på smertene de opplever, og kanskje i større grad kan slippe litt taket i dem. Ofte har de hatt en kamp mot smertene gående i lengre tid, og nå kan de endelig la den kampen ligge litt, og heller flytte fokuset til andre ting i livet som er viktig for dem, sier ernæringsveileder Renate Foss Skardal, som har bidratt i fagessayet.
Hun legger til:
– ACT, i kombinasjon med å bli møtt, sett og hørt av ei flott gruppe ansatte med en solid tverrfaglig kompetanse, og i tillegg møte andre pasienter i lignende situasjon, gjør at et opphold hos oss kan ha stor betydning for den enkelte pasient.
Arbeider systematisk med ACT
Da de ansatte ved Sørlandets rehabiliteringssenter startet med opplæringen av ACT i 2018, kalte daglig leder Reidun Meberg det for «…en kvalitetsheving over hele linja». Nå, tre år senere, høster de fruktene, etter en lengre opplæringsperiode for de ansatte.
– Pasienter gir ofte uttrykk for at ACT hjelper dem til å forholde seg til sykdom og videre rehabilitering på en mer konstruktiv måte. Samtidig er det en utfordring å formidle ACT på en enkel og forståelig måte på den korte tiden vi har. Vi jobber konstant med å forbedre formidlingen, sier Anne Dorte Lyken.
I fagessayet Hva har kaktuser med rehabilitering å gjøre?, publisert i Fysioterapeuten, reflekterer syv fagpersoner over bruken av Acceptance and Commitment Therapy (ACT) i rehabilitering.
De forteller om den fiktive pasienten Asles opplevelse av å bli møtt med ACT-metodikken i behandlingen, og bruker bilde på en kaktus i hånda for å forklare:
– Ved å øve seg over tid på å «bære smerten sin» som en kaktus, med åpen hånd og uten å klemme hardt rundt den, blir smerten mindre dominerende i livet hans.
Kaktus-bildet på smerten er konstruert for å gjøre det enklere å forstå hvordan man arbeider med ACT. En slik metafor vil ikke gripe om seg alle nyansene som ligger i den enkeltes pasientes opplevelse av smerte.
Anne Dorte Lyken
Selv om Asle er oppdiktet, er hans beskrivelse av hverdagen høyst reell for mange som trenger rehabilitering:
«Jeg vil gjerne komme meg mer ut, være aktiv og sosial, men det klarer jeg ikke fordi jeg er sliten og all bevegelse gjør vondt», kan vi lese i fagessayet.
Tung faglig satsing
Anne Dorte Lyken begynte i full stilling ved Sørlandets rehabiliteringssenter på tampen av 2019. Hun har i mange år vært innleid her i Eiken som ekstern underviser i kognitiv terapi. I tillegg til jobben som psykologspesialist er hun også ansvarlig for forskning og utvikling (FoU).
– Det er svært viktig å jobbe med faglig utvikling innen alle rehabiliteringsområder og med forskjellige pasientgrupper. Her trenger vi alle faggrupper, pårørende og pasienter for å gi et best mulig tilbud. Vi må også jobbe tett sammen med våre samarbeidspartnere for å få dette til. Jeg ønsker at vi får frem det fantastiske arbeidet som alle gjør her og får det tydelig presentert og lett tilgjengelig. Dette krever at vi jobber systematisk med datainnsamling både i form av tall, men også i form av pasienthistorier og de ansattes engasjement. Dette arbeidet er vi godt i gang med, forteller hun.
Faglig samarbeid mellom rehabiliteringssentre
Tre rehabiliteringssentre har samarbeidet om fagessayet: CatoSenteret. Vikersund Bad og Sørlandets rehabiliteringssenter. Alle tre er med i FoU-nettverket (Forskning og Utvikling) i Virke Rehab. Her samarbeider de om forskning, utviklingsprosjekter og profilering av rehabilitering.
Fra Sørlandets rehabiliteringssenter har psykologspesialist Anne Dorte Lyken og ernæringsveileder Renate Foss Skardal bidratt.
– Det har vært faglig engasjerende og morsomt å jobbe sammen om denne artikkelen. Spesielt spennende var det å se om det var forskjell mellom sentrene til hvordan fysioterapeutene anvender og ser på ACT som et arbeidsredskap. Viktig for oss var også å få en felles forståelse av ACT og hvordan vi anvender det for å kvalitetssikre våre egne tilbud, sier Lyken.
Hun beskriver ACT slik:
– ACT er en tredje generasjons kognitiv terapi som er transdiagnostisk, det vil si at man kan bruke den til mange forskjellige tilstander, og den er godt dokumentert med evidensbaserte metoder. Tilgangen er veldig nyttig for oss da den spesielt fokuserer på hvordan man kan leve et verdifullt liv på tross av motgang, både fysisk og psykisk, motgang vi alle som mennesker vil oppleve i større eller mindre grad i løpet av livet.
Forfatterne bak fagessayet stiller seg to sentrale spørsmål:
- Kan ACT gi fysioterapeuter økt trygghet i møte med ulike pasienter?
- Kan denne metoden være et supplement i den faglige verktøykassen til fysioterapeuter?
Arbeidet i ACT går ut på å øke «psykologisk fleksibilitet». Med dette menes vår evne til å være åpne og aksepterende overfor det vi opplever, å være til stede og i kontakt med livet her og nå, og å gjøre handlinger som er forankret i egne verdier.
Anne Dorte Lyken
Fagessay: Hva har kaktuser med fysioterapi å gjøre, Fysioterapueten
– Jeg tror en del pasienter får et litt annet syn på smertene de opplever, og kanskje i større grad kan slippe litt taket i dem. Ofte har de hatt en kamp mot smertene gående i lengre tid, og nå kan de endelig la den kampen ligge litt, og heller flytte fokuset til andre ting i livet som er viktig for dem, sier ernæringsveileder Renate Foss Skardal, som har bidratt i fagessayet.
Hun legger til:
– ACT, i kombinasjon med å bli møtt, sett og hørt av ei flott gruppe ansatte med en solid tverrfaglig kompetanse, og i tillegg møte andre pasienter i lignende situasjon, gjør at et opphold hos oss kan ha stor betydning for den enkelte pasient.
Arbeider systematisk med ACT
Da de ansatte ved Sørlandets rehabiliteringssenter startet med opplæringen av ACT i 2018, kalte daglig leder Reidun Meberg det for «…en kvalitetsheving over hele linja». Nå, tre år senere, høster de fruktene, etter en lengre opplæringsperiode for de ansatte.
– Pasienter gir ofte uttrykk for at ACT hjelper dem til å forholde seg til sykdom og videre rehabilitering på en mer konstruktiv måte. Samtidig er det en utfordring å formidle ACT på en enkel og forståelig måte på den korte tiden vi har. Vi jobber konstant med å forbedre formidlingen, sier Anne Dorte Lyken.
Tekst og foto
