ACT: Tre bokstaver som forandrer hvordan pasientens tanker, følelser og vondter blir møtt

– Pasientene kommer ikke til å oppleve at dette blir noe helt annet enn de er vant til, men det vil bli en kvalitetsheving over hele linja, sier daglig leder Reidun Meberg.

Se for deg at du står og vasser i badebassenget og dytter badeballen din under vann.

For det første:

• Du blir sliten hvis du står der lenge
• og med en gang du blir litt distrahert, flyr badeballen opp høyere enn noen gang før.

Sånn er det med tanker og følelser også. Det handler om å finne mer nyttig vis å forholde seg til den badeballen.

Sånn billedlegger Trym Nordstrand Jacobsen metodikken ACT: Acceptance and commitment therapy.

Sørlandets rehabiliteringssenter er nå i startfasen med å innføre ACT-metodikken. Det kommer til å merkes av pasientene når den sitter i ryggmargen til staben – fortsatt billedlig talt.

Les også: 6 systematiske grep bedriften skape et inkluderende arbeidsmiljø med og vant IA-pris for

Slik vil pasientene merke det

For pasientene skal ikke ACT være noe kompliserte og svevende greier, tvert imot.

ACT utarbeider konkrete mestringsverktøy til den enkelte pasient. Man har masse verktøy å ta av som ACT-terapeut, men det er helt sentralt at disse tilpasses den enkelte pasient – eller at man sammen med pasienten utarbeider nye verktøy som funker for den enkelte.

– Gjennom ACT-metodikk fra personalet får pasientene noen håndgripelige, lett forståelige verktøy som funker, forklarer Nordstrand Jacobsen, som underviser og veileder i ACT-metodikken.

– Hvordan vil pasientene merke at ACT er satt ut i praksis?

– Pasientene vil merke at de ansatte har en felles forståelse over hele linja. «Oi, også han sier det samme». Samme hvem man snakker med, har de samme måte å forholde seg til det.

ACT ble introdusert tidlig på 1980-tallet og er forankret i forskning. Nettopp det er viktig for Reidun Meberg, daglig leder ved Sørlandets rehabiliteringssenter.

Derfor skal hele staben ved rehabiliteringssenteret kurses over en lengre periode fremover.

Aksept av det vanskelige i livet

ACT handler i bunn og grunn om å akseptere vanskelige tanker, følelser eller kroppslige vondter som en del av livet.

– Det man gjør i ACT er ikke å fjerne, dempe, fikse eller gjøre noe spesielt med det som er vanskelig, man finner heller måter med å leve med det, gi de vanskelige tingene plass i livet. Da opplever folk ofte at det gjør mindre vondt og er mindre vanskelig, sier Nordstrand Jacobsen før han fortsetter.

– Først og fremst blir folk satt i stand til å få gjort mer av det de ønsker å gjøre i livet sitt. Det er derfor folk kommer hit til Sørlandets rehabiliteringssenter. Mange, når de kommer hit, er opptatt av det som er vondt, og vil forståelig nok ha det bort. Hvis du spør pasientene hva de egentlig vil, får man ofte svaret: «Jeg vil leve livet mitt». Aha, men da er det der vi starter, sier han.  

Et maraton å innføre ACT

Reidun Meberg ved Sørlandets rehabiliteringssenter forteller at de i utgangspunktet bare hadde tenkt å innføre ACT ved ett av rehabiliteringstilbudene.

– Men Trym overbeviste oss om å implementere det i hele organisasjonen; det er da du får effekten og kvaliteten. ACT skal gi et enda bedre behandlingstilbud for pasientene våre og gjøre arbeidsverktøyet for de ansatte enda bedre, sier hun.

Dersom ACT blir innført systematisk er det forventet å ta to til fire år før det er implementert i organisasjonen.

Meberg er derfor opptatt av å dempe forventningene om en forandring over natten.

– Hvorfor bruker dere så mye tid og ressurser på å innføre ACT-metodikken?

– Pasientene våre skal være trygge på at de blir møtt av fagfolk med en behandlingsmetodikk som til enhver tid er under utvikling og forankret i forskning, svarer Reidun Meberg.