EN NY HVERDAG: – Smertene har tappet meg for mye mot og energi, og jeg trengte hjelp til å lære meg til å leve godt, tross smertene, forteller Mariann Wandas, som ønsket å fortelle litt om sin opplevelse i håp om at det kan hjelpe andre. (Alle foto: Lars Verket)

Mariann lærte seg å takle muskel- og leddsmerter

av Erlend Haddeland (Media Sør)

Hun slet i lang tid med smerter. Investeringen i et opphold på Sørlandets Rehabiliteringssenter skulle forandre hverdagen til Mariann Wandas.

Hun smiler. Sittende rundt middagsbordet på Sørlandets rehabiliteringssenter har hun nettopp fortært varm ertesuppe med brød og salat, som kokken har gjort i stand.

Mariann Wandas kan fortelle mye om hvor enestående hun synes maten har vært under oppholdet på rehabiliteringssenteret, men det var jo ikke derfor hun en dag i mai ankom Sørlandet og Eiken, eller «perla i Agder» som de innfødte kaller den lille bygda helt sør i landet.

For i lang tid har hun slitt med muskel- og leddsmerter, og hadde problemer med å fullføre arbeidsdagene. Og de dagene hun faktisk var på jobb en hel arbeidsdag, hadde hun ofte ikke nok energi til det som skjedde resten av dagen.

– Smertene har tappet meg for mye mot og energi, og jeg trengte hjelp til å lære meg til å leve godt, tross smertene, forteller hun.

Og det er her Sørlandets Rehabiliteringssenter i Eiken kommer inn i bildet.

Investering og avkastning                                                                                                                                                                                                                                     

Mariann Wandas er 43 år og bor til vanlig i Våler kommune i Østfold. Hun fikk høre om tilbudet i Eiken i Vest-Agder gjennom en nevrolog i Moss som henviste henne videre, først til et annet rehabiliteringssenter.

– Der var det så lang ventetid, helt til 2018. Da ringte jeg og sa at det ble altfor lenge til. Sørlandets rehabiliteringssenter hadde den korteste ventetiden, og jeg kom inn der etter bare fem ukers ventetid.

Fra skogrike Våler gikk turen til Eiken. Lygnevannet er det dominerende naturelementet, i umiddelbar nærhet til rehabiliteringssenteret. Her skulle det etter hvert bli mange turer for Mariann.

Å takle muskel- og leddsmerter

Hun søkte seg inn på rehabiliteringsgruppen «Kroniske smerter og utmattelse».

Målsettingen for deltakerne her er blant annet å «kunne fungere hjemme, mestre hverdagen og kunne fortsette å leve et meningsfullt liv».                                                                          

Investeringen hennes var et tre uker langt opphold og én oppfølgingsuke i 2017. Det skulle vise seg å gi avkastning. Hun lærte seg å takle muskel- og leddsmerter.

– Hverdagen min ble så mye bedre. Jeg vil kalle Eiken for min beste verktøykasse til helsen min, sier hun.

SØRLANDSK NATUR: Lygnevannet ligger lett tilgjengelig for pasientene ved rehabiliteringssenteret.

Tilrettelagt for Marianns behov

På Sørlandets Rehabiliteringssenter møtte hun et personale hun beskriver som «godt kvalifiserte, kunnskapsrike og glade mennesker som er der for deg – hver dag».

– Alt «verktøyet» og opplevelsene de har gitt meg, gjorde meg til et mye gladere menneske. Motet og troen på meg selv gjør meg sterkere psykisk og fysisk. Kunnskapen og veiledningen jeg fikk, bruker jeg hver dag.

Verktøy som skaper forandring

Under oppholdet på Sørlandets rehabiliteringssenter får pasientene oppfølging av helsepersonell, og det legges planer for ulike aktiviteter. I løpet av tre uker er målet å få kunnskap, teste ut aktiviteter og lage en rehabiliteringsplan. Det er et godt verktøy når rutiner skal innarbeides og som en hjelp til å få inn nye, gode vaner. Mange er for eksempel skeptiske til å starte med trening etter at det har oppstått trøbbel med kroppen.

Det kan være smertefullt å gjennomføre treningen, men med en god plan for regelmessig aktivitet, så kommer fremgangen, og Mariann føyer seg inn i rekken av levende eksempler på akkurat dette.

En ny hverdag

Hjemme igjen i Våler har hun fått en ny hverdag.

– Dagene er lettere. Nå har jeg en plan, med verktøy for å gjennomføre den planen, og det er fantastisk. Jeg kan endelig leve godt – tross smertene.

Drømmen om å jobbe 100 prosent er nå innen rekkevidde.

– Det er det som driver meg, det er målet.

Helt til slutt henvender hun seg til alle dem hun møtte på Sørlandets Rehabiliteringssenter.

– Takk for hjelpen til å få en bedre hverdag.

Syntes du denne artikkelen var interessant? Del den gjerne med dine venner.


Kommentarer