Forside Nyheter Kreftrehabilitering med fokus på livet
Kreftsykepleier Astrid Cecilie Salvesen Moe

KREFTSYKEPLEIER: Astrid Cecilie Salvesen Moe

Kreftrehabilitering med fokus på livet

Astrid Cecilie Salvesen Moe er kreftsykepleier ved Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken i Vest-Agder. Hun jobber med rehabilitering av kreftpasienter.

– I våre dager er det stadig flere som overlever kreft. Takket være bedre diagnostisering og behandling, er femårsoverlevelsen nå mer enn 60 % i Norge, forklarer hun.

Mange går gjennom langvarige og krevende behandlinger. Disse menneskene trenger støtte og veiledning for å mestre hverdagen videre. Selv om kreftdiagnosen er borte, fungerer ikke kroppen med ett som normalt igjen. Spesielt strever mange med kronisk utmattelse som en bivirkning etter kreftbehandlingen, og det betyr mange utfordringer i hverdagen. Å klare jobben, ta seg av familien, være sosial med venner, og mye annet, kan være svært vanskelig.

– Det er viktig for oss å ha fokus på hele mennesket. Utfordringene etter kreftbehandling kan variere stort, og vi ser og møter den enkelte. Vår jobb er å hjelpe dem til å håndtere endringene og til å mestre «det nye» livet best mulig, sier Astrid Cecilie.

Gode tilbakemeldinger

Etter å ha avsluttet en kreftrehabiliteringsgruppe på et treukers opphold, var både ansatte og deltakere strålende fornøyde.

– Det er en meningsfull jobb å hjelpe mennesker til å finne en god vei tilbake til livet. Det er også svært oppløftende å få gode tilbakemeldinger fra brukere, smiler Astrid Cecilie. Hun viser oss noen av tilbakemeldingene hun har fått lov til å bruke fra gruppedeltakerne.

«Det var så fantastisk at jeg skulle ønske at tiden skulle stå stille.»

«Kreftsykepleier, kreftkoordinator og fastlege skulle anbefale alle et slikt opphold på Sørlandets rehabiliteringssenter.»

«Det gjør så godt. Alle hadde hatt nytte av et slikt opphold.»

«Jeg har lært å stresse ned.»

«Jeg har lært å finne nye mestringsstrategier.»

«Det var en god atmosfære. En slags indre ro.»

«Jeg har lært å leve her og nå.»

Hun siterer et par av brukernes tilbakemeldinger:

«Jeg merker at det har skjedd noe med meg den tiden jeg har vært her. Jeg tenker annerledes. Her får vi så gode verktøy. Jeg vil ta dette med meg hjem og bruke det hjemme.»

«Maten er helt fantastisk og området er en drøm, både med tanke på turløyper, fisking, grilling og foto, noe jeg har benyttet meg godt av.»

Med naturen som terapi

Senteret ligger i naturskjønne omgivelser, like ved Lygnevannet.

– Vi bruker uterehabilitering aktivt, sier Salvesen Moe.

– Å være i ute i naturen kan være et godt verktøy for mestring. Det gjør noe med oss å være ute sammen. De gode samtalene kommer gjerne rundt bålet. Når det gjelder fysisk aktivitet, tilrettelegger vi treningsnivået for den enkelte. Det er ikke en «treningsleir», som noen kanskje tror på forhånd, før de kommer til oss. Våre brukere har god tilgang til forskjellige aktiviteter både ute og inne. De kan blant annet benytte seg av treningsrom, badstue og varmebasseng, fortsetter hun.

Tilpasset behandling

Hver enkelt bruker har sine utfordringer, og på Sørlandets rehabiliteringssenter finnes det mange ulike faggrupper som til sammen utgjør et sterkt tverrfaglig team. Et godt samarbeid er viktig for å kunne tilrettelegge rehabiliteringen best mulig etter den enkelte brukers behov. Ulike faggrupper er tilgjengelige i de ulike tilbudene.

– Det er kjempefint å kunne jobbe tverrfaglig, og en styrke å jobbe sammen med alle de ulike faggruppene, sier Astrid Cecilie, som selv har 15 års erfaring innen kreftomsorgen. Hun har blant annet vært kreftkoordinator, og har jobbet på Kreftsenteret på Ullevål sykehus og på Radiumhospitalet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjersti Widding på Sørlandets rehabiliteringssenter
LEGE OG SPESIALIST I FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING: Kjersti Widding (FOTO: Lejla Sijamija Bahtijar)

Bred fagkompetanse

Kjersti Widding er lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering ved senteret. Hun har bakgrunn fra medisinsk avdeling og avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sørlandet sykehus Kristiansand.

– Jeg synes det er spennende å være med å snu mennesker, forteller Kjersti.

– Vi må tenke på hele mennesket, alle aspekter med den enkelte. Det handler om å motivere brukerne til å komme videre, sier en engasjert Widding.

Kjersti kan fortelle at senteret tilrettelegger for to ulike behandlingsgrupper innen kreft. Den ene er tilrettelegging for dem som fortsatt er i eller mellom omganger med kreftbehandling, eller rett etter behandling. Disse trenger gjerne motivasjon og styrke. De skal komme litt ovenpå igjen, både mentalt og fysisk.

Den andre gruppen er dem som er ferdige med kreftbehandlingen og skal tilbake til «det normale livet» igjen.

For å få dette til, har senteret leger, sykepleiere, kreftsykepleiere, sosionomer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, egen barneansvarlig, veiledere og flere som samarbeider tett for å se hver enkelt som kommer til senteret på en helhetlig måte.

– Jeg stortrives med de tverrfaglige teamene våre, sier Kjersti.

Dokumentert bedre livskvalitet

Sørlandets rehabiliteringssenter er med i forskjellige fag- og forskningsnettverk, også innen kreftrehabilitering. May Aasebø Hauken (ph.d.) har skrevet doktoravhandlingen«The cancer treatment was only half the work!», om unge voksne «kreftoverlevere». Resultatene fra studien viste at de som deltok i rehabiliteringsprogrammet fikk betydelig forbedret livskvalitet, redusert fatigue, forbedret fysisk kapasitet og økt deltakelse i både jobb, studier og privatliv. Avhandlingen finnes i sin helhet her: http://bora.uib.no/handle/1956/9332.

Et godt sted å være

Deltakere på Sørlandets rehabiliteringssenter skal oppleve at det er et godt sted å være. Med vakre omgivelser, den naturlige roen, alle fasilitetene og elleve ulike faggrupper med spesialister som sammen jobber for at hver enkelt deltaker skal få best mulig oppfølging, ligger forholdene godt til rette for nettopp det.

– I våre dager er det stadig flere som overlever kreft. Takket være bedre diagnostisering og behandling, er femårsoverlevelsen nå mer enn 60 % i Norge, forklarer hun.

Mange går gjennom langvarige og krevende behandlinger. Disse menneskene trenger støtte og veiledning for å mestre hverdagen videre. Selv om kreftdiagnosen er borte, fungerer ikke kroppen med ett som normalt igjen. Spesielt strever mange med kronisk utmattelse som en bivirkning etter kreftbehandlingen, og det betyr mange utfordringer i hverdagen. Å klare jobben, ta seg av familien, være sosial med venner, og mye annet, kan være svært vanskelig.

– Det er viktig for oss å ha fokus på hele mennesket. Utfordringene etter kreftbehandling kan variere stort, og vi ser og møter den enkelte. Vår jobb er å hjelpe dem til å håndtere endringene og til å mestre «det nye» livet best mulig, sier Astrid Cecilie.

Gode tilbakemeldinger

Etter å ha avsluttet en kreftrehabiliteringsgruppe på et treukers opphold, var både ansatte og deltakere strålende fornøyde.

– Det er en meningsfull jobb å hjelpe mennesker til å finne en god vei tilbake til livet. Det er også svært oppløftende å få gode tilbakemeldinger fra brukere, smiler Astrid Cecilie. Hun viser oss noen av tilbakemeldingene hun har fått lov til å bruke fra gruppedeltakerne.

«Det var så fantastisk at jeg skulle ønske at tiden skulle stå stille.»

«Kreftsykepleier, kreftkoordinator og fastlege skulle anbefale alle et slikt opphold på Sørlandets rehabiliteringssenter.»

«Det gjør så godt. Alle hadde hatt nytte av et slikt opphold.»

«Jeg har lært å stresse ned.»

«Jeg har lært å finne nye mestringsstrategier.»

«Det var en god atmosfære. En slags indre ro.»

«Jeg har lært å leve her og nå.»

Hun siterer et par av brukernes tilbakemeldinger:

«Jeg merker at det har skjedd noe med meg den tiden jeg har vært her. Jeg tenker annerledes. Her får vi så gode verktøy. Jeg vil ta dette med meg hjem og bruke det hjemme.»

«Maten er helt fantastisk og området er en drøm, både med tanke på turløyper, fisking, grilling og foto, noe jeg har benyttet meg godt av.»

Med naturen som terapi

Senteret ligger i naturskjønne omgivelser, like ved Lygnevannet.

– Vi bruker uterehabilitering aktivt, sier Salvesen Moe.

– Å være i ute i naturen kan være et godt verktøy for mestring. Det gjør noe med oss å være ute sammen. De gode samtalene kommer gjerne rundt bålet. Når det gjelder fysisk aktivitet, tilrettelegger vi treningsnivået for den enkelte. Det er ikke en «treningsleir», som noen kanskje tror på forhånd, før de kommer til oss. Våre brukere har god tilgang til forskjellige aktiviteter både ute og inne. De kan blant annet benytte seg av treningsrom, badstue og varmebasseng, fortsetter hun.

Tilpasset behandling

Hver enkelt bruker har sine utfordringer, og på Sørlandets rehabiliteringssenter finnes det mange ulike faggrupper som til sammen utgjør et sterkt tverrfaglig team. Et godt samarbeid er viktig for å kunne tilrettelegge rehabiliteringen best mulig etter den enkelte brukers behov. Ulike faggrupper er tilgjengelige i de ulike tilbudene.

– Det er kjempefint å kunne jobbe tverrfaglig, og en styrke å jobbe sammen med alle de ulike faggruppene, sier Astrid Cecilie, som selv har 15 års erfaring innen kreftomsorgen. Hun har blant annet vært kreftkoordinator, og har jobbet på Kreftsenteret på Ullevål sykehus og på Radiumhospitalet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjersti Widding på Sørlandets rehabiliteringssenter
LEGE OG SPESIALIST I FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING: Kjersti Widding (FOTO: Lejla Sijamija Bahtijar)

Bred fagkompetanse

Kjersti Widding er lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering ved senteret. Hun har bakgrunn fra medisinsk avdeling og avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sørlandet sykehus Kristiansand.

– Jeg synes det er spennende å være med å snu mennesker, forteller Kjersti.

– Vi må tenke på hele mennesket, alle aspekter med den enkelte. Det handler om å motivere brukerne til å komme videre, sier en engasjert Widding.

Kjersti kan fortelle at senteret tilrettelegger for to ulike behandlingsgrupper innen kreft. Den ene er tilrettelegging for dem som fortsatt er i eller mellom omganger med kreftbehandling, eller rett etter behandling. Disse trenger gjerne motivasjon og styrke. De skal komme litt ovenpå igjen, både mentalt og fysisk.

Den andre gruppen er dem som er ferdige med kreftbehandlingen og skal tilbake til «det normale livet» igjen.

For å få dette til, har senteret leger, sykepleiere, kreftsykepleiere, sosionomer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, egen barneansvarlig, veiledere og flere som samarbeider tett for å se hver enkelt som kommer til senteret på en helhetlig måte.

– Jeg stortrives med de tverrfaglige teamene våre, sier Kjersti.

Dokumentert bedre livskvalitet

Sørlandets rehabiliteringssenter er med i forskjellige fag- og forskningsnettverk, også innen kreftrehabilitering. May Aasebø Hauken (ph.d.) har skrevet doktoravhandlingen«The cancer treatment was only half the work!», om unge voksne «kreftoverlevere». Resultatene fra studien viste at de som deltok i rehabiliteringsprogrammet fikk betydelig forbedret livskvalitet, redusert fatigue, forbedret fysisk kapasitet og økt deltakelse i både jobb, studier og privatliv. Avhandlingen finnes i sin helhet her: http://bora.uib.no/handle/1956/9332.

Et godt sted å være

Deltakere på Sørlandets rehabiliteringssenter skal oppleve at det er et godt sted å være. Med vakre omgivelser, den naturlige roen, alle fasilitetene og elleve ulike faggrupper med spesialister som sammen jobber for at hver enkelt deltaker skal få best mulig oppfølging, ligger forholdene godt til rette for nettopp det.

Magnus Aunevik

Telefon med SMS om registrering på Ad Voca

Ja, det er oss som sender deg en SMS

Før du kommer på et opphold på Sørlandets rehabiliteringssenter, får du en SMS for å fylle ut skjema i Ad Voca. 

Les mer
Arbeidsrettet rehabilitering / Sørlandets rehabiliteringssenter

Ledige plasser på arbeidsrettet rehabilitering dagtilbud

Ledige plasser i Lyngdal.

Les mer
CFS/ME - Sørlandets rehabiliteringssenter

Fusjon

Aksjeeiere i Sørlandets Rehabiliteringssenter Eiken AS informeres om planlagt fusjon med datterselskapene AS Eiken og Eiken Rekhjem AS, vedtak forventes 16.10.23.

Les mer om fusjonen