Om å sikte høyt, og falle 

Astrid Furholt til Sydpolen / Sørlandets rehabiliteringssenter

29. april 2016

Om å sikte høyt, og falle

Ja, så skulle det komme noe da! Operasjoner! Jeg føler jeg er i fritt fall, alt stopper opp, nå blir ikke turen til Sydpolen i år… 3-4 måneder uten trening går ikke.

Det var nå jeg skulle begynne den harde oppkjøringen mot turen til Sydpolen. Treningsavbrekk så lenge tåler jeg ikke… Da får jeg ikke gjort jobben bra nok. Da er ikke forberedelsene 100 %, og det må de være på den turen!

Dette er ikke noe man tuller med, man gjør ikke en halvveis jobb, og tenker at det ordner seg… Ingenting ordner seg, jeg må ordne, jeg må trene, jeg må gjøre forberedelsene selv. Ingen tilfeldigheter vil ta meg til Sydpolen, bare hardt arbeid, ærlighet og vilje vil kunne ta meg dit. Nå må jeg bruke det på en annen måte en stund fremover.

Jeg må være ærlig med meg selv. Skaden jeg fikk i foten for 1,5 år siden er helet, men det er fortsatt denne smerten som har kommet igjen og igjen. Den kommer hver gang jeg kommer opp på et visst treningsnivå, jeg har måttet gå tilbake på mindre belastning til den oppfører seg pent igjen, for så å igjen prøve å komme opp på et høyere nivå. Det har gått bra endel ganger, men nå kommer jeg ikke videre… jeg kommer ikke over et visst nivå uten å få betennelse som vedvarer, og betennelse kan jeg ikke dra avsted med. Jeg må vite at foten vil tåle dette… Så prøver igjen, ny MR for tredje gang, vil de klare å finne noe denne gangen…?

Å ja det gjør de!

Endelig finner de en skadet sene. Den er grunnen til mine plager, og den kan opereres. Jeg blir kjempeglad for at de endelig finner ut hva det er som er galt, men tenker også samtidig på at den har blitt oversett på to MR`er tidligere og har kostet meg masse tid, og gitt meg mye frustrasjon. Men skjønner fort at her nytter det ikke å grave seg ned i selvmedlidenhet. Jeg må raskest mulig se på alt som er bra med dette. Nå er tross alt skaden funnet, jeg har fått et svar, og det aller viktigste er at det kan gjøres noe med.

Jeg velger å glede meg over det! Jeg velger å se på ny runde med opptrening som noe positivt! Nå har jeg vært gjennom det før, jeg vet hvor mye som kreves for å få trent opp funksjonen i foten igjen, lange økter morgen og kveld, og jeg kan gjøre det en gang til. At jeg har hatt et fall på ski og ødelagt en sene i albuen også i løpet av vinteren og som må opereres, gjør det bare mer utfordrende. Arm har jeg ikke trent opp fra skade før, så nå må jeg lære meg det også… Men det skal gå bra!

Må neste le ved tanken… Denne damen har tenkt seg til Sydpolen, og skal nå gå med arm og ben i gips… Ingen har sagt at veien til målet ikke inneholder noen humper… men tenker at utsikten er lys, det kan ihvertfall bare bli bedre!

Og jeg har ikke tenkt å innta hvileposisjon! Jeg skal leve min store drøm, jeg skal til Sydpolen!
#finndinsydpol

Astrid Furholt til Sydpolen / Sørlandets rehabiliteringssenter

Jeg fikk en siste vintertur I Jotunheimen, med overnatting I telt og trekking av pulk nå før operasjonene.

Astrid Furholt til Sydpolen / Sørlandets rehabiliteringssenter

Hei jeg heter Astrid Furholt...

…og skal til Sydpolen. Jeg skal blogge litt her fordi jeg med min bakgrunn som kreftsykepleier ønsker å hjelpe mennesker å nå sine mål. Her skal vi flette sammen det å bygge seg opp etter sykdom med det å forberede seg på en stor polar ekspedisjon. Vi skal trekke paralleler, som å sette seg mål, noen ganger veldig høye mål, vi skal gjøre den harde jobben som må til for å nå dem, finne motivasjon til å fortsette når det røyner på, og ikke minst kjenne på gleden over den lille «hverdagsseieren» ved å ha klart litt til… og å være et steg nærmere målet.

Kilde: astridfurholt.no

Astrid Furholt til Sydpolen / Sørlandets rehabiliteringssenter

Flotte forhold ved Leirvassbu, nysnø og solskinn.

Syntes du denne artikkelen var interessant? Del den gjerne med dine venner.


Kommentarer

Copyright © Sørlandets rehabiliteringssenter / Webmail / Nettside av Havdur Design