De små stegene fører frem de også!

Astrid Furholt til Sydpolen - God helg Fædrelandsvennen / Sørlandets rehabiliteringssenter

31. oktober 2016

De små stegene fører frem de også!

Det kjennes kanskje ikke alltid sånn ut, men etter hvert så blir det synlig. Disse små stegene, det er det som det har handlet om for meg ganske lenge nå.

Jeg ble operert i venstre ankel og i høyre albue i april. En sprukket og en avrevet sene som skal bli bra igjen. De skal bli sterke nok til å dra på Sydpolekspedisjon om ganske nøyaktig ett år fra nå. Oktober 2017 er planen å dra av sted. Først ned til Chile i Sør Amerika hvor de siste forberedelsene og klargjøringene av alt for ekspedisjonen finner sted før vi flyr ut til Antarktis i begynnelsen av november.

Tilbake til de små stegene. Mange av dere kjenner nok til dem. Når man skal trene seg opp igjen så kjennes alt ut som små steg, og ganske ofte ubetydelige også. Det må gå tid før man ser virkningen av dem. Der og da, når du holder på så kan det bare kjennes meningsløst ut, og skulle repetere denne kjedelige lille øvelsen for ”ørtende” gang. Repetere og repetere…

Men du vet sikkert akkurat like godt som meg at det er nå det gjelder å holde ut.
Å klare og gjøre den kjedelige øvelsen en gang til, og enda en gang. Så skal den gjøres 10 ganger og jeg synes det er pyton etter bare 5, jeg er bare halvveis, og har lyst til å stoppe der.

Stønn, med sånne tanker er det på tide å riste seg selv litt. Det er da jeg må ta frem mitt ”hvorfor gjør jeg dette”! Den gode grunnen til at jeg må være flink og gjøre det jeg skal nå.

Og det er jo ikke så vanskelig. Jeg har funnet ”finndinsydpol” målet mitt. Jeg vil jo til Sydpolen, og jeg kommer meg ikke dit hvis jeg jukser nå, så da er det bare å bite tennene sammen å gjøre de 5 siste rundene også.

Samtidig er det god hjelp å drømme seg litt bort i alt som blir mulig igjen hvis jeg bare holder ut med denne kjedelige treningen her enda en stund…

Så kan man jo sette ting i litt perspektiv også, det pleier å kunne hjelpe, i hvert fall på meg.

Balanseputer i alle varianter er kjedelig, men det som er enda kjedeligere ville være å ikke kunne gå i ulendt terreng igjen. Fordi balansen ikke er der, og fordi ankelen er blitt stiv, og ikke eier bevegelighet lenger.

Og tenk så mye jeg vil falle på ski hvis jeg ikke har balanse… Jeg som skal gå 70 dager på ski med tung pulk, over skavler og i forblåst terreng om ett år.

Så det er ikke noe å lure på, kjedelig trening eller ikke, jobben må gjøres!

Jeg vil gjøre øvelsene mine igjen og igjen. For jeg vil bli så god som jeg kan bli igjen av denne skaden. Jeg vil ikke at det som skal stoppe meg fra å gjøre det jeg har mest lyst til, og har jobbet hardt mot, skal være at jeg ikke «gadd» å gjøre de kjedelige små øvelsene.

Og, når regnskapet mitt etter skadene skal gjøres opp, vil de mange tusen kjedelige repetisjonene vise seg å bli steget fra stiv ankel til bevegelig ankel igjen…, altså «yess» det var verd det!

Nå kan jeg så vidt klare å trekke to store 18 tommers dekk etter å ha startet med ett lite 15 tommers dekk her tidligere i høst. Jeg økete til ett på 18 tommer, og så til ett av hver. Nå er målet å stabilisere meg på 2×18 tommer frem til våren, da jeg det siste halve året må gå med 3×18 tommers dekk frem mot turen.

Så små steg her også som skal føre meg frem til dit jeg engang skal komme, å kunne gå 70 dager på veien mot Sydpolen og trekke en 120 kg tung pulk.

Jeg heier på alle dere som repeterer kjedelige treningsøvelser, de blir til neste stegene på din vei mot ditt mål og din drøm til slutt.

Og husk å finne din drøm #finndinsydpol

Astrid Furholt til Sydpolen - God helg Fædrelandsvennen / Sørlandets rehabiliteringssenter
Astrid Furholt til Sydpolen - God helg Fædrelandsvennen / Sørlandets rehabiliteringssenter
Astrid Furholt til Sydpolen - God helg Fædrelandsvennen / Sørlandets rehabiliteringssenter
Astrid Furholt til Sydpolen / Sørlandets rehabiliteringssenter

Hei jeg heter Astrid Furholt...

…og skal til Sydpolen. Jeg skal blogge litt her fordi jeg med min bakgrunn som kreftsykepleier ønsker å hjelpe mennesker å nå sine mål. Her skal vi flette sammen det å bygge seg opp etter sykdom med det å forberede seg på en stor polar ekspedisjon. Vi skal trekke paralleler, som å sette seg mål, noen ganger veldig høye mål, vi skal gjøre den harde jobben som må til for å nå dem, finne motivasjon til å fortsette når det røyner på, og ikke minst kjenne på gleden over den lille «hverdagsseieren» ved å ha klart litt til… og å være et steg nærmere målet.

Kilde: astridfurholt.no

Syntes du denne artikkelen var interessant? Del den gjerne med dine venner.


Kommentarer

Copyright © Sørlandets rehabiliteringssenter / Webmail / Nettside av Havdur Design